Sterk påminnelse fra 40 år gammel låt

I Aftenposten 22. august kan du lese Reidun Samuelsens artikkel om studier som er stengt og funnet uegnet for kvinner.  http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Studier-er-uegnet-for-kvinner-6970840.html   Hva skjer når man gjennom artikkelen erstatter kvinner/menn med sort/hvit? 
Nedenfor følger en bearbeidet versjon av Reidun Samuelsens artikkel der dette grepet er gjort:  

Sorte studenter utestenges fra 77 universitetsfag. Studier "uegnet for negere"
36 av landets beste utdanningsinstitusjoner har stengt fag som kjemi og fysikk, regnskapsføring, bedriftsøkonomi og administrasjon, ulike typer ingeniørfag samt engelsk språk for å nevne noe. Dette er fag som er «uegnet for de sortes natur» ifølge utdanningsdepartementet.
Det tradisjonelt hvite samfunnet har i flere år hatt en overvekt av sorte studenter på universitetsnivå, også på det som  tradisjonelt sett har vært de «hvites» fagområder. Utdannelse har gitt den sorte befolkningen mulighet til å kjempe for likeverd og respekt, og sorte studenter har også vært aktive i politisk arbeid. Derfor er lukkingen av studier et klart tilbakeslag for den sorte befolkningen.

Hva om det var denne artikkelen som stod på trykk i dag? Hvordan ville verden møtt utestenging av sorte studenter i 2012?  For 40 år siden kom singelen « Woman Is the Nigger of the World “. John Lennon har fortalt at Yoko Ono er opphavet til setningen og at det tok ham to år i digge den. For verden later det til å ta en evighet. Eller verre, utviklingen for mange kvinner går i revers.

Vi trenger å bli minnet om låten, om kampen mot  diskriminering og motstanden som verdenssamfunnet en gang greide å mobilisere.

Å lære av 22. juli krever mer enn å snu hver stein

Hver stein må snus, feil og svakheter etter 22. juli må rettes opp. Det er viktig men ikke nok. Når man snur stein for stein kan man risikere at løsningene blir for ”enkeltkretset”, dvs. man endrer en adferd eller iverksetter tiltak som retter på det konkrete forholdet.  Chris Argyris beskriver dette som enkeltkretset læring. Man tetter gapet mellom intensjon og faktisk resultat ved å endre en handling som korrigerer mismatch. Dobbeltkretset læring går i dybden av problemet, undersøker og endrer de styrende variablene, slik som overbevisninger og holdninger som driver våre handlinger.

En nyttig øvelse er å spørre 5 x ”hvorfor”:  1) Hvorfor kunne bilen komme så nær regjeringsbygget? Fordi veien var åpen for ferdsel.  2) Hvorfor? Fordi vedtak om stenging ikke var iverksatt. 3) Hvorfor? Fordi noen trodde at andre gjorde ...   4) Hvorfor? Fordi ansvar ikke ble fulgt opp. 5) Hvorfor?

Med nye ”hvorfor” nærmer man seg og rokker ved organisasjonens kultur og verdigrunnlag. La oss forvente at ledere av vår kollektive trygghet kretser tilstrekkelig rundt slike ”hvorfor”.  At de utforsker og utfordrer overfor tenkelige og utenkelige scenarioer. La oss forvente at de og deres organisasjoner fanger opp mismatch uten alvorlige hendelser og eksterne rapporter som kritiske korrektiver.  La oss forvente at de utvikler offensive, lærende organisasjoner.  Om dette er å forvente for mye bør vi kunne forvente skifte i toppen. 

Privatkunder som co-produsenter og sponsorer

Finske Timo Vuorensola har med "Iron Sky" revolusjonert hvordan film kan lages og finansieres” ,  skriver Jan Gunnar Furuly i Aftenposten. Sjekk Aftenposten om Iron Sky

Iron Sky går nye veier i filmproduksjon og finansiering og  involverer potensielle seere og publikum i begge deler. Aftenposten skriver at nasjonalsangen til månefolket i filmen er skrevet av noen nettvenner og  grunnfinansieringen ble skaffet via innsamling på nett. Er dette noe vi kommer til å se mer av?

Må selvsagt se filmen og sjekke ut den nasjonalsangen.

Kan smultringer hindre nye "Kodak øyeblikk"?

Bandy illustrerer lærende organisasjoner. - Fart på skøytene! roper treneren. Står man stille er man sårbar og kommer bakpå. Det merkes når organisasjoner mobiliserer til endring og omstilling. Lærende organisasjoner er opptatt av å bygge forbedringsprosesser og fornyelse inn i den løpende virksomheten.

Etienne Wenger beskriver lærende organisasjoner som trillende smultringer. Han tar til orde for å dyrke åpne praksisfellesskap og kunnskapsdomener, med ekspertise både i og utenfor virksomheten. Han mener de som kjenner domenet best også har best forutsetninger til å fange opp endringer og utvikle feltet og skisserer hvordan i denne artikkelen. http://www.mendeley.com/research/knowledge-management-as-a-doughnut-shaping-your-knowledge-strategy-through-communities-of-practice/#page-1

Når endringstakten akselererer må smultringene trille stadig raskere. Ingen ønsker seg Kodak øyeblikk med minner om muligheter som glapp. Kan smultringer forebygge nye Kodak-øyeblikk? At virksomheter danner "åpne redaksjoner" tett på strategiske kunnskapsfelt? Miljøer som fanger opp kritiske endringer, ser på mulige tilnærminger, utvikler praksis og om nødvendig vekker ledelse og eiere? Har fått ny apetitt på smultringer. 

Trender som kilde til innovasjon

Det er nødvendig å jobbe med innovasjon av tjenester på tjenesters premisser. Det trengs det en annen tilnærming enn den man kjenner fra produktinnovasjon. Scenarioer og trender kan være en kilde til å bryte ut av vante tankemønstre og se nye mulige integrasjoner og helheter på tvers av verdikjeden. Som konsulent opplever jeg at trendstudier og scenarioer som gode drivere i tjenesteinnovasjon.

Det finnes mye stoff om trender på nettet og nytt materiale kommer hele tiden.
Dette er noen miljøer som det er interessant å følge, på nett, frokostmøter etc:

Hovedorganisasjonen Virke
InFuture
Trendwatching
MakingWaves

Innovasjon på tjenesters premisser

Doblin Ten Types Of Innovation, ref Slideshare:  http://www.slideshare.net/markoh/doblin-ten-types-of-innovation-presentation , peker på ti typer innovasjon, knyttet til ulike områder av verdikjeden. Modellen demonstrerer kompleksiteten av tjenesteinnovasjon. Tjenesteinnovasjon omfatter ofte en integrering av flere innovasjonstyper. Eksempelvis er gjerne leverandør og kunde parter i verdiskapingen, verdier mottas idet de skapes, leveransen kan løpe kontinuerlig snarere enn som leveranser som starter og slutter etc. Modellen viser også behovet for å involvere bredt når nye tjenester utvikles, da alle interessenter kan sitte på deler av eller hele løsninger. God involvering baner også vei for en god forankring og implementering.

Sosiale medier - en viktig kilde til kompetanse?

Stefan Hyttfors i Wenderfalck holder et glimrende seminar om sosiale medier som adresserer viktige utfordringer og bruker noen illustrerende eksempler : http://www.wenderfalck.com/2010/03/social-media-affarsperspektiv/#comment-382

Seminaret og andre debatter relaterer gjerne virksomheters bruk av sosiale medier til omdømme, markedsføring og forretningsutvikling. Hvordan knytte det til organisatorisk læring? Hvilken betydning får sosiale medier for virksomheters kompetanseutvikling, problemløsning og innovasjon?

Min antagelse er at sosiale medier blir en sentral kilde til virksomheters læring og utvikling fremmover, både mht operativ og strategisk kompetanse. Deltagelse i sosiale faggrupper på nett, deling av tips og kunnskaper på twitter og FB, surfing for å hente inspirasjon til hvordan andre virksomheter bruker nettet, +++ . Og dette er bare begynnelsen.

På hvilke vis spiller sosiale medier en rolle for utviklingen av din og virksomhetens kompetanse? Del gjerne synspunkter dine synspunkter her :)