onsdag 22. august 2012

Sterk påminnelse fra 40 år gammel låt

I Aftenposten 22. august kan du lese Reidun Samuelsens artikkel om studier som er stengt og funnet uegnet for kvinner http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Studier-er-uegnet-for-kvinner-6970840.html   Hva skjer når man gjennom artikkelen erstatter kvinner/menn med sort/hvit? 
Nedenfor følger en bearbeidet versjon av Reidun Samuelsens artikkel der dette grepet er gjort:  

Sorte studenter utestenges fra 77 universitetsfag. Studier "uegnet for negere"
36 av landets beste utdanningsinstitusjoner har stengt fag som kjemi og fysikk, regnskapsføring, bedriftsøkonomi og administrasjon, ulike typer ingeniørfag samt engelsk språk for å nevne noe. Dette er fag som er «uegnet for de sortes natur» ifølge utdanningsdepartementet.
Det tradisjonelt hvite samfunnet har i flere år hatt en overvekt av sorte studenter på universitetsnivå, også på det som  tradisjonelt sett har vært de «hvites» fagområder. Utdannelse har gitt den sorte befolkningen mulighet til å kjempe for likeverd og respekt, og sorte studenter har også vært aktive i politisk arbeid. Derfor er lukkingen av studier et klart tilbakeslag for den sorte befolkningen.

Hva om det var denne artikkelen som stod på trykk i dag? Hvordan ville verden møtt utestenging av sorte studenter i 2012?  For 40 år siden kom singelen « Woman Is the Nigger of the World “. John Lennon har fortalt at Yoko Ono er opphavet til setningen og at det tok ham to år i digge den. For verden later det til å ta en evighet. Eller verre, utviklingen for mange kvinner går i revers.

Vi trenger å bli minnet om låten, om kampen mot  diskriminering og motstanden som verdenssamfunnet en gang greide å mobilisere.

fredag 17. august 2012

Å lære av 22. juli krever mer enn å snu hver stein


Hver stein må snus, feil og svakheter etter 22. juli må rettes opp. Det er viktig men ikke nok. Når man snur stein for stein kan man risikere at løsningene blir for ”enkeltkretset”, dvs. man endrer en adferd eller iverksetter tiltak som retter på det konkrete forholdet.  Chris Argyris beskriver dette som enkeltkretset læring. Man tetter gapet mellom intensjon og faktisk resultat ved å endre en handling som korrigerer mismatch. Dobbeltkretset læring går i dybden av problemet, undersøker og endrer de styrende variablene, slik som overbevisninger og holdninger som driver våre handlinger.

En nyttig øvelse er å spørre 5 x ”hvorfor”:  1) Hvorfor kunne bilen komme så nær regjeringsbygget? Fordi veien var åpen for ferdsel.  2) Hvorfor? Fordi vedtak om stenging ikke var iverksatt. 3) Hvorfor? Fordi noen trodde at andre gjorde ...   4) Hvorfor? Fordi ansvar ikke ble fulgt opp. 5) Hvorfor?

Med nye ”hvorfor” nærmer man seg og rokker ved organisasjonens kultur og verdigrunnlag. La oss forvente at ledere av vår kollektive trygghet kretser tilstrekkelig rundt slike ”hvorfor”.  At de utforsker og utfordrer overfor tenkelige og utenkelige scenarioer. La oss forvente at de og deres organisasjoner fanger opp mismatch uten alvorlige hendelser og eksterne rapporter som kritiske korrektiver.  La oss forvente at de utvikler offensive, lærende organisasjoner.  Om dette er å forvente for mye bør vi kunne forvente skifte i toppen.